Skaller
©Petr Pavlíček

Kultur

Kåfjord er kjent som kulturkommunen i Troms, og Kåfjord kulturen er preget av møtet mellom norsk, kvensk, og samisk språk og kultur.

Kåfjordkulturen er også sterkt preget av å være innrammet av en svært fjellrik kommune med terreng som åpner for utfoldelse både til fots, på ski, på sykkel og på snøscooter.

Tre stammers møte

Begrepet «tre stammers møte» brukes om kulturen rundt Lyngenfjorden. Gjennom flere århundrer har nordmenn, samer og kvener bodd og arbeidet side om side. Dette har hatt sterk påvirkning på stedsnavnene, språket, tradisjonene og levemåten. 

Senter for nordlige folk - Manndalen

Senter for nordlige folk er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter i Manndalen med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde.

Senteret rommer blant annet museum, galleri, gavebutikk, kultursal, sjøsamisk kjøkken, Riddu Riddu Festivala, Samisk bibliotektjeneste, NRK Sápmi, Giellasiida – Samisk språksenter, Sametinget og Nord-Troms museum.

Hotell Savoy

Et av skjulestedene til Jan Baalsrud våren 1943,vfra 12. - 25. april i 1943. Hotell Savoy ligger i Kåfjord kommune, og når du krysser kommunegrensen til Kåfjord kommune ligger Hotell Savoy i fjæra til venstre. Det er foreløpig ikke noe skit til Hotell Savoy, vi anbefaler at du bruker Google Maps

Baalsrudhula - Manndalen

Baalsrudhula var et av oppholdsstedene til den kjente motstandsmannen Jan Baalsrud under andre verdenskrig. Dette var et av oppholdsstedene til den kjente motstandsmannen Jan Baalsrud, som flyktet fra tyskerne fra Rebbenesøya til Sverige under 2. verdenskrig. 

Turbeskrivelsen finner du her.

Sandeng kirkegård - Manndalen

Baalsruds siste ønske før han døde i 1988 var å bli begravet på kirkegården i Manndalen. Gravsteinen hans er beskjedent plassert på venstre side ved gjerdet når man kommer inn, og skiller seg ikke fra de andre annet enn med gravskriften «Takk til alle som hjalp meg til friheten i 1943».

Holmenes sjøsamiske gård - Birtavarre

På Holmenes gård får du et innblikk i hvordan en sjøsamisk familie som bodde ved Lyngenfjorden levde før krigen. Gården er fra rundt 1850 og var bebodd frem til 1964. Et besøk her vil gi deg en viktig innsikt i livet før og nå!

Ankerlia - Birtavarre

Gjennom hele det 20. århundre var gruvedrift en av de største inntektskildene i Kåfjorddalen. Helt fram til i dag kan man se konsekvensene av gruvedriften. Området er preget av gamle trær som døde av giftig svovelrøyk og forvitrete ruiner av smelte hytter og hus. Gamle stier, rester fra tidligere taubaner og gamle innganger til, i dag, nedlagte gruver, er deler av mysteriet rundt dette gamle gruvestedet i Ankerlia. 

Halti - Birtavarre

Finlands høyeste fjell, Halti, er faktisk lettest å gå til fra den norske siden. Det er interessant å merke seg at denne toppen egentlig ligger i Norge, kun 150 meter fra grensen!

Det finnes flere høye topper i dette fjellområdet. Den høyeste, Ráisduottarháldi 1361 moh, ligger i Norge og ikke langt unna ligger Finlands høyeste topp 1331 moh.

Husfliden - Manndalen, Birtavarre, Olderdalen

I de 3 største bygdene i kommunen kan du besøke Husfliden der du kan se og lære urgamle vevteknikker, og kjøpe håndlagde produkter som votter, luer og kofter; det er enkelt, vakkert og funksjonelt.

Spåkenes kystfort - Djupvik

Spåkenes ligger på kommunegrensen mellom Kåfjord og Nordreisa. I dag finnes det flere rester på de mange kanonstillingene og bunkere som man kan gå inn i. Kystfortet ble oppført i Nord-Troms av tyskerne under andre verdenskrig. Du kan lese mer om kystfortet på Spåkenes på de mange informasjonsskiltene som er satt i området.

Les mer om Spåkenes her.

 

Fjærabuene i Birtavarre

Nord for Birtavarre finner du flere fjærabuer langs strandområder ved sjøen. Disse ble laget i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre, og ble brukt til oppbevaring av fiskeutstyr.

Les mer om strandbråkene her.